Å forstå hestens naturlige kosthold er nøkkelen til god helse, trivsel og ytelse. Riktig ernæring er mer enn bare fôr – det handler om å forstå hestens unike behov.
Grunnlaget: Grovfôr
Hestens fordøyelsessystem er skapt for å bearbeide fiberrik planteføde. Derfor er grovfôr, som høy, høyensilasje og beitegress, selve fundamentet i hestens kosthold. Grovfôr bør utgjøre størstedelen av hestens daglige rasjon, minimum 50%, men gjerne mer. En god tommelfingerregel er å gi omtrent 1,2 kilo høy per 100 kilo kroppsvekt daglig, bare for å dekke det grunnleggende fiberbehovet. For en hest på 500 kilo betyr dette minst 6 kilo høy hver dag. Husk at dette bare er et minimum, og mange hester trenger mer for å dekke sitt totale næringsbehov, spesielt om vinteren eller ved økt aktivitet. Mer informasjon om ulike typer fôr til hest finner du hos Agria.
Valg av grovfôr
Det finnes flere typer grovfôr å velge mellom. Høy er det mest tradisjonelle, og kvaliteten på høyet er helt avgjørende. Godt høy kjennetegnes ved en frisk grønnfarge, høyt innhold av blader, en behagelig duft, og fravær av støv og mugg. Høysilage, som er konservert gress med høyere vanninnhold enn høy, krever nøye håndtering og lagring for å unngå kvalitetsforringelse. Beitegress er det mest naturlige alternativet, men tilgangen varierer gjennom året. Uansett hvilket grovfôr du velger, er det sterkt anbefalt å få utført en næringsanalyse. Dette gir deg verdifull informasjon om næringsinnholdet og hjelper deg med å sette sammen en balansert fôrplan. En variert diett er gunstig, og en blanding av ulike gressarter, som for eksempel timotei, engrapp og Kentucky bluegrass, kan være en god løsning. Du kan lese mer om hestens ernæringsbehov hos UMN Extension.
Viktigheten av vann
I tillegg til grovfôr, må hesten alltid ha fri tilgang til rent og friskt vann. En voksen hest drikker normalt mellom 25 og 55 liter vann per dag, avhengig av faktorer som vær, aktivitet og type fôr. Vann er helt essensielt for alle kroppsfunksjoner, inkludert fordøyelsen. Sørg derfor alltid for at hesten har tilgang til vann, både ute og inne. Les mer om fôring og vanning av hest hos Blue Cross.
Kraftfôr: Et supplement ved behov
Kraftfôr, som inkluderer havre, bygg, mais, soya og ulike müsliblandinger, er mer energirikt enn grovfôr. Det er viktig å huske at kraftfôr kun skal brukes som et supplement til grovfôret, og aldri erstatte det. Kraftfôr er primært ment for å dekke et økt energibehov, for eksempel hos hester i hard trening, unghester i vekst, eller hopper som er drektige eller produserer melk. Mange hester klarer seg utmerket på et godt grovfôr alene, uten behov for kraftfôr. Overdreven bruk av kraftfôr kan føre til fordøyelsesproblemer, overvekt og andre helseutfordringer. Hvis du velger å gi kraftfôr, bør det fordeles over flere små måltider i løpet av dagen for å unngå overbelastning av fordøyelsessystemet. Hos Sveland Dyreforsikringer kan du lese mer om viktigheten av å unngå overdreven bruk av kraftfôr.
Typer kraftfôr
Det finnes et bredt utvalg av kraftfôrtyper. Havre er et tradisjonelt valg som gir rask energi. Bygg har et noe lavere energiinnhold enn havre. Müsliblandinger er ofte sammensatt av flere ingredienser, og kan være tilsatt vitaminer og mineraler. Pellets er et annet alternativ, og kan være praktisk for å sikre et jevnt inntak av næringsstoffer. Valg av kraftfôr bør alltid baseres på hestens individuelle behov og aktivitetsnivå. Det er viktig å lese innholdsfortegnelsen nøye og velge et kraftfôr som passer til din hest.
Vitaminer, mineraler og tilskudd
Vitaminer og mineraler er essensielle for en rekke kroppsfunksjoner. Et grovfôr av god kvalitet vil i mange tilfeller dekke en stor del av hestens behov, men i visse situasjoner kan tilskudd være nødvendig. Dette gjelder spesielt for drektige eller diende hopper, hester i hard trening, unghester i vekst, og hester som er syke eller skadet. Fri tilgang til en saltstein er viktig for å sikre at hesten får dekket sitt saltbehov. Mange velger også å gi et mineraltilskudd for å være på den sikre siden. Eldre hester, eller hester med spesifikke helseutfordringer, kan ha behov for spesielt tilpassede tilskudd. Hos Langthesteliv.no finner du informasjon om fôring av eldre hester.
Vanlige tilskudd
Noen vanlige tilskudd inkluderer vitamin E og C (antioksidanter), B-vitaminer (for energiomsetning), og mineraler som kalsium, fosfor, magnesium, kobber, sink og selen. Det finnes også tilskudd som er spesielt utviklet for å støtte leddhelse, hovkvalitet eller fordøyelse. Før du gir tilskudd, er det lurt å rådføre seg med en veterinær eller en ernæringsfysiolog for hest. De kan hjelpe deg med å vurdere hestens behov og velge riktig type og mengde tilskudd.
Surfôr (Høyensilasje): Fordeler og ulemper
Surfôr, også kjent som høyensilasje, har blitt et stadig mer populært alternativ til høy. Det kan være et næringsrikt fôr, men det er viktig å være klar over både fordeler og potensielle risikoer. Surfôr lages ved at gresset pakkes lufttett, noe som starter en gjæringsprosess. Denne prosessen gir fôret en lavere pH-verdi, som bidrar til å konservere det. Fordelen med surfôr er at det ofte har et høyere næringsinnhold enn høy, spesielt når det gjelder energi og protein. Det kan også være mer smakelig for hesten.
Risiko og hygiene
Den største utfordringen med surfôr er risikoen for bakterievekst og muggsopp, spesielt hvis det ikke er lagret riktig. Feil lagring kan føre til utvikling av skadelige bakterier, som Clostridium botulinum, som kan forårsake den dødelige sykdommen botulisme. Muggsopp kan produsere giftstoffer (mykotoksiner) som kan gi en rekke helseproblemer, inkludert nedsatt immunforsvar, leverskader og i verste fall abort hos drektige hopper. For å minimere risikoen er det avgjørende med god hygiene gjennom hele prosessen, fra høsting til lagring og fôring. Bruk av ensileringsmiddel kan bidra til å hemme uønsket bakterievekst. Vær nøye med å sjekke kvaliteten på surfôret før du gir det til hesten. Det skal ha en frisk, syrlig lukt, og ikke være synlig muggent. En gradvis tilvenning til surfôr er helt avgjørende for å unngå fordøyelsesproblemer. Start med små mengder og øk gradvis over minst to uker. Du kan lese mer om trygg bruk av surfôr hos Unghest.no.
Overgangen fra vinterfôring til beite
Når våren kommer og det er tid for å slippe hestene på beite, er det viktig å huske på at overgangen fra vinterfôring (hovedsakelig høy) til frodig beitegress kan være en stor påkjenning for hestens fordøyelsessystem. En for rask overgang øker risikoen for alvorlige helseproblemer som forfangenhet, kolikk og insulinresistens. Det er derfor helt avgjørende å introdusere beitegress gradvis, over en periode på minst to uker, og gjerne lenger. Start med korte perioder på beite, og øk tiden gradvis. Forskning har vist at en brå overgang til næringsrikt gress kan føre til betydelige metabolske forstyrrelser hos hester. Mer informasjon om dette finner du hos Forskning.no.
Fôring i kaldt vær
Når temperaturen synker, øker hestens energibehov for å opprettholde kroppstemperaturen. En enkel og effektiv måte å møte dette økte behovet på, er å øke mengden grovfôr. Fordøyelsen av fiber i grovfôret genererer nemlig varme, noe som hjelper hesten med å holde seg varm. Sørg derfor for at hesten har rikelig tilgang til grovfôr av god kvalitet gjennom hele vinteren. Du kan lese mer om fôring av hest i kaldt vær hos Hest.no.
Individuelle behov og observasjon
Husk at alle hester er forskjellige, og det finnes ingen fasitløsning for fôring som passer alle. Faktorer som alder, rase, aktivitetsnivå, helsetilstand og individuelle preferanser spiller alle en rolle i hva som er det optimale kostholdet for akkurat din hest. Vær flink til å observere hesten din regelmessig. Vurder holdet, se etter tegn på trivsel eller mistrivsel, og juster fôringen etter behov. En hest i god kondisjon har en fast hals uten overflødig fett, ribbein som kan kjennes, men ikke er synlige, og en velavrundet bakpart. Mer om vurdering av hestens kondisjon finner du hos Narvik Dyreklinikk.
Oppsummering
Et naturlig og balansert kosthold for hester er basert på rikelige mengder grovfôr av god kvalitet. Kraftfôr skal kun brukes som et supplement ved behov, og aldri erstatte grovfôret. Vær nøye med fôrkvalitet og hygiene, og sørg for gradvis tilvenning ved alle fôrskifter. Det viktigste er å lytte til hesten, observere den nøye, og tilpasse fôringen etter dens individuelle behov. Kunnskap, observasjon og en god dialog med fagfolk er nøkkelen til en sunn og velfungerende hest.